søndag 29. januar 2017

Hilsen fra Svalbard.

Vi fikk dette kortet fra onkel Nils (Hessen Husby) sommeren 1964.



Svalbard 7/6 -64.
Vi befinner oss nu i Longyearbyen, og venter på båt sørover igjen. Vi har hatt en eventyrlig opplevelse. Første døgnet på Svalbard møtte vi 11 isbjørner. Det var svære bjørner, omtrent 3 m lang. Vi har gått over store isbreer, vært ute på havisen og sett massevis av sel. Store flokker med fugler på trekk og i tusenvis av fugler i store fuglefjell. Polar-reven har vi møtt og vi har sett og vi har sett store flokker med Svalbardrein. Denne reinen er så kortbeint og liten, men den kan ha store horn. Ringgås, Svalbardgås, Alkekonger, Krykjer, Stormåke, Ismåke og Havhest. Vi har hilst på fangstmenn som har bodd her hele vinteren. De har hatt isbjørner helt inne i hytta si. Vi har gått på isen ut etter lange fjorder. Isfjord Radio har vi besøkt. I Longyearbyen har vi vært inne i kullgruva og sett hvordan de tar ut kullet. Vi måtte ha på hjelm og grubelykt. Vi har ligget i telt i mange døgn. Det har vært 15 kuldegrader av og til. Hils far og mor, hilsen onkel Nils.

søndag 1. januar 2017

Asbjørn Husby

Asbjørn Husby

Asbjørn ble født i Molde 4. juli i 1956 som yngstemann i en liten familie på fire.
Foreldrene Alfhild og Helge med 4-åringen Steinar hadde nylig flyttet inn i helt nytt hus i Frænavegen 80. Det var stor stas med den lille gutten som var så fin med lyse krøller.
Det var en oppvekst som alle har sett tilbake på med glede, alltid lek og moro og der far var populær også blant andre enn sine egne barn.

Asbjørn var tidlig plaget av sykdom. Som ganske liten ble han sendt til Oslo og ble lagt inn på Rikshospitalet for behandling av eksem. For å unngå kloring i sårene fikk han påsatt mansjetter som låste albuene. Han ble så vant med damer som bar store hvite hodeplagg at når mor endelig fikk komme på besøk, måtte hun også ha på seg dette for at han ikke skulle bli redd.

Sommeren 1960 flyttet familien hjem til mormor i Boråsvegen 64 etter at hun var blitt enke.
Der fikk Asbjørn være mye sammen med sine søskenbarn som bodde vegg i vegg.
Familien flyttet tilbake til Frænavegen og Asbjørn begynte på Langmyra skole. Så fortsatte han på Bekkevoll Ungdomsskole og ble konfirmert i Molde kirke.

For pengene han fikk til konfirmasjonen kjøpte han en brukt seilbåt, ei Oslo-jolle. Den ble pusset opp hos farfar Anton på Holtet på Årø, sjøsatt ved naustene og ankret opp innenfor Eikremsholmen. Det ble mange fine seilturer på Fannefjorden. Asbjørn fikk tidlig interesse for motorsykler og var stolt da han som 16-åring kjørte til hyttetomta på Tjelle med egen sykkel. Senere var han aktivt med i motocross-miljøet i Molde.

Som 17-åring fikk han jobb hos Sjøvik på fabrikktråler og reiste ut på Barentshavet og kom hjem med penger til ny bil, det ble årets Vi-menn-bil: Golf. Interessen for biler var stor og han kunne kjøre på turer i Europa sammen med familie eller venner. Han kvidde seg ikke for å ta en tur til Tyskland hvis det var noe han trengte til bilen.

Asbjørn avtjente verneplikten på Ørlandet flystasjon. Han gikk så inn i familiebedriften Anton Husby og Sønner på Årø og arbeidet som mekaniker og sveiser, og han tok fagbrev i platearbeid. Han var medeier i selskapet til dette ble nedlagt i 1995. I mellomtiden hadde Asbjørn også jobb med gjenvinning av metaller i Fræna og en periode som anleggsleder ved utskifting av skinner på Nordlandsbanen.

Etter dette kom han tilbake til familiebedriften og det viste seg snart at Asbjørn følte seg utrygg og fikk problemer med sin psykiske helse i en alder av 33 år. Han bodde da en periode hos Liv og Steinar i Sandnes hvor han gikk i terapi. Det viste seg at dette var noe Asbjørn fikk slite med resten av livet og det ble etter hvert vanskelig å stå i arbeid. I de senere årene har Asbjørn fått god hjelp og oppfølging ved Knausensenteret i Molde.

Når Steinar flyttet ut og stiftet familie flyttet Asbjørn inn i ny leilighet på Berg i Tellusveien sammen med mor og far. Senere kjøpte han huset i Faret hvor han bodde resten av livet. Der fikk både mor, far og mormor bo i noen år. 

Asbjørn fikk en labrador retriever i 1991 og hadde mye glede av den. Det ble mange turer i skog og mark. Han hadde også bobil i noen år og det ble mange fine turer rundt i Skandinavia, ofte alene men også sammen med sin mor. Steinar fikk være med til Nord-Norge på en flott tur sommeren 2002.

I 1980 hadde Asbjørn sammen med sin far innredet en ny 20-fots Mørebas. Da inviterte han Liv og Steinar med barna Marit og Anders på båttur fra Molde til Geiranger.Asbjørn har alltid hatt omsorg for dem rundt seg og kjørte mye på tur med sine foreldre. I senere år har Asbjørn vært på turer til Kanariøyene, Tyrkia og Frankrike. De fleste turene sammen med Liv og Steinar. 

Han var glad i å bade i sjøen. I en periode badet han hele året selv om det snødde. Gjerne på Tjelle der familien har hytte. Dit kjørte han ofte med foreldrene så lenge de kunne være med.

Asbjørn var glad i musikk og hadde fin sangstemme og gehør, han satte seg gjerne til pianoet og improviserte når han hørte på musikk fra radio eller CD’er.

Det er nå fire år siden Asbjørn merket symptomer som viste seg å være en «godartet» kreftsvulst. Sykdommen utviklet seg så til det verre, med en aggressiv form for lymfekreft. Etter flere behandlinger viste seg at effekten uteble og at det ikke var håp om å bli frisk.

Liv og Steinar fulgte Asbjørn tett på slutten. Han bodde et par uker hjemme hos dem før det siste oppholdet på St. Olav i Trondheim. Her fikk han den triste meldingen om at behandling ikke kunne fortsette. Han ble da overført til Molde sykehus og fikk der besøk av slekt og venner. 
Etter nesten 3 uker på sykehuset sovnet han stille inn med sine nærmeste rundt seg.